Enhver kostholdsekspert og/eller personlig trener vil fortelle deg dette: «Delmål» og «realistiske mål» – så, hva er egentlige mine mål med detta prosjektet? Har jeg store ambisjoner om å stille i Bikini Fitness-konkurranser om noen måneder?

Nei.

Selv om jeg (faktisk) tror kroppen min kan tvinges til å bli så fit – om jeg trener beinhardt, er superstreng på dietten, så har jeg ikke satt meg det som mål (foreløpig). Målene skal være realistiske, ikke sant?

Så – mine mål for denne livsstilsendringen er som følger:

  • Bli sterkere – og da spesielt i kjernemusklaturen
  • Bli kvitt / gjøre om rundt regna 10kg fett til x antall kilo muskler
  • Bli sunnere – spise bedre – få bedre vaner

Om nå kroppen min finner på at den skal på magisk vis se ut som ei «bikinifit» jente, så – for all del – jeg ska’kke klage. Og jeg er allerede på god vei, om vi skal tro skrytebildet under.

delts

Har ennå lang vei å gå … men jeg går den.

Reklamer

Min kjære Tilblivende Husbond har vært så elskverdig å begå litt paparazzi-fotografering av meg under en lett treningsøkt tidligere i kveld. Sagt annerledes – jeg har nå billedbevis på påstanden min om at jeg trener.

Behold!

hires__DSC4901

«… the elusive workout-girl in the outdoorsy habitat of choice. Sadly the mosquitoes got to her.»
Planke, da. Om du synes stjerten er litt høy, så er det noe jeg lærte av Fysioterrorist-mannen jeg var hos for et par år siden – «Sug inn og stram magan! INN med navel’n. NAVEL’N SKAL TOUCHE RYGGRADEN…!!! Sånnja!»

Og her følger en billedserie hvor jeg tar pushups – på knær, fordi jeg er pinglete – på 7,5kg manualer. Tanken bak dette er at jeg får litt ekstra tyngde på grunn av manualene, selv om jeg må ta pushups på knær foreløpig. Er ikke sterk nok (ennå) til å ta skikkelige pushups.

hires__DSC4905

hires__DSC4906

hires__DSC4907

hires__DSC4908

I tillegg til disse to øvelsene gjorde jeg noen rumenske markløft med manualene, men det har jeg ikke bilde av. Jobber ennå med teknikken – kommer seg!

Blir nok flere billedbevis etterhvert også, når jeg har fått trent meg opp litt.

… og tilbake til start, sånn i det store og det hele. Hadde nesten helt glemt at jeg hadde denna bloggen.
Siden forrige innlegg her har jeg latt meg selv forfalle (igjen), og nå nylig hivi meg på «bli sunn, frisk og sterk»-kjøret igjen.

Noen høydepunkter i «get fit»-prosjektet ver 2.0:
KOSTHOLD
* har holdt det gående i et par uker eller så med tålelig greit kosthold; mye bra grøntfôr, og vesentlig mindre junk (jeg kommer tilbake til dette senere i innlegget)
* har oppdaget konseptet Overnight Oats – geniale greier!
* … et lavpunkt på kostholdet: om sommeren, når det er mye pollen og såntno drit i lufta, reagerer jeg kraftigere på andre ting. Nytt på allergilista av året i kategorien «KAN gå bra, men vær forsiktig med»-matvarer: Mandler. Så nå kan jeg ikke spise noe som helst som i dårlig lys kan kategoriseres som nøtter.

TRENING
* cardio er fremdeles hat hat hat. Tror dette hatet vil vare ei stund framover, altså… Jeg ser ikke helt for meg at jeg skal våkne klokka grufullt tidlig om mårran for å løpe en mil eller to på tredemølle med det første. Vurderer dog seriøst å anskaffe sykkel.
* styrke – ja, nei, fant det for godt å faktisk pushe meg litt her om dagen, og klinte til med 4kgs manualer. Har tidligere holdt meg til pusle-manualene på 1kg. Viser seg at 4kg er akkurat passe tungt og jeg får piska musklene på plass.

SÅNN ELLERS
* har begynt på Atarax (12,5mg) – primært mot angstplagene, men også for å regulere søvnen litt bedre. Dette gjør også sitt for å bremse panikkanfallsymptomer som kommer brått på når man trener – speielt cardio – som igjen utløser et faktisk panikkanfall. Sover bedre, er mindre sliten, er mindre utsatt.
* er under utredning for migrene – det måtte jo skje en dag det og…

Og så var det detta jeg nevnte tidligere i innlegget om junkfood, da. Litt relatert til kosthold og bedringer der; jeg har spist greit sunt de siste 2-3 ukene – kutta nesten all form for godteri, minska inntaket av brus (om enn Pepsi Max) drastisk, og generelt vært flink på å preppe frokost og lunsj hver dag.

I kveld lærte jeg noe nytt om karbohydrater. Altså – den typen karbohydrater man helst ikke skal ete så mye av. Mer spesifikt lærte jeg noe om hvordan disse påvirker kroppen min. Fordi jeg har vært flink og spist sunt ei stund, så har bakteriefloraen i magen endret seg litt. Så, når jeg da heiv innpå alt for mye potetgull i et svakt øyeblikk, så skjedde det ting i magan og; Veldig oppblåst, uggen følelse, og … generelt i shabby form.

Med andre ord – det skulle ikke mer enn et par ukers bra kosthold til før kroppen begynte å for alvor omstille seg til nettopp dette. Og så gikk jeg på den karbo-smellen, da. Men nå har jeg (forhåpentligvis) lært til neste gang, og lar være å trøkke i meg HELE pottispåsan.

Babysteps… jada jada.

Og forresten har jeg laga Instagram-konto til detta fitnessgreiene: @dystopiafit – poster som en gal der.

Jeg skal fortelle dere en hemmelighet…
IEATCARBS
Jepp. Jeg spiser karbohydrater. I disse lavkarbo-tider er det nesten som å banne i kjerka. Karbohydratene jeg dytter i gapet er grove, fullkorn, gjerne med spelt og masse rug – og så de er treige – de gir jevnt blodsukker utover dagen. Sånn sett kan man forsåvidt si at kostholdet mitt er til dels lavkarbo, siden jeg forsøker å bytte ut hvitt mel / produkter laget med hvitt mel med grovere alternativer og fullkornsvarianter.

En nylig oppdaget favoritt på karbofronten er «Helsprøtt»-knekkebrødene fra Sigdal Bakeri / EventyrSmak.
SigdalHelsprott
De er kjempegode og ett slikt knekkebrød med pålegg gjør meg passe mett også, så en pakke på 10 stykk holder ei god stund – spesielt sammenligna med andre knekkebrød der jeg må spise 3-4 stykk før jeg er fornøyd. Andre karbohydrater jeg er veldig glad i er frukt og bær, så det går det jo en del av.

Og så har jeg begynt så smått med styrketrening, da. Heime på gulvet. Til formålet har jeg ei yogamatte, en sånnher treningsball, treningsstrikk og 1kgs håndmanualer. Jeg prøver å snike inn 3-4 økter i uka med dette. Cardiotrening er … en større dørstokkmil for meg; jeg går mye og jeg går fort, men jeg må jobbe med jogginga og annen cardioaktivitet, kjenner jeg.

Et eksempel på en styrkeøkt:
* Oppvarming – jogge på stedet
* Øvelser med strikk – 12 reps per øvelse (vanligvis 3-4 øvelser, litt usikker på hva de faktisk heter)
* Situps / crunches – 12 vanlige + 2 x 8 med ett ben hvilende på motsatt kne
* Pushups – 12 stk (foreløpig må jeg modifisere og ta de på knærne.)
* Planke (vanlig) – så lenge jeg klarer, helst 30 sec
* Sideplanke x 2 (en gang pr side) – så lenge jeg klarer, helst 30 sec
* Ball-pikes – så mange jeg klarer
* Øvelser med 1kgs manualer – 12 reps per øvelse (vanligvis inkluderer dette bicepscurl, sittende skulderpress, stående reverse flyes)
* Squats / knebøy – 12 reps – fokus på korrekt holdning og teknikk
* Lett uttøying – tøyer de musklene som har vært i bruk

Og så gjentar jeg dette til jeg fyller 30 minutter eller 60 minutter. På slutten av de 30/60 minuttene gjør jeg en lengre uttøying før jeg tar en varm dusj som myker opp musklene enda litt til. Foreløpig har jeg ikke begynt å dele opp treninga mi i «arm-dag» og «bein-dag» og såntno, men etterhvert blir det kanskje mer av det. Vi får se. Hvis jeg føler jeg vil ha litt ekstra futt i for eksempel beina en dag, så kjører jeg bare noen ekstra sets med beinøvelser i løpet av økta. Easy!

Forøvrig, her er en grei oversikt over øvelser man kan gjøre hjemme med treningsstrikk.

Det er veldig moro å trene styrke, har jeg funnet ut. Spesielt fordi man kjenner at man har gjort noe nesten med én gang.

Og her har vi et bilde av meg tatt i går. Dette er utgangspunktet.
Utgangspunkt
… et visst forbedringspotensiale der, altså…

Duverden så lang den dørstokkmila er av og til…

Det har vært litt stille her et par dager grunnet hyttetur og null dekning – egentlig deilig, men samtidig irriterende når man kjører mini-intervalltrening, er kjempestolt av seg selv, og vil helst blogge med en gang. Nuvel. Jeg har jogga opp og ned en liten motbakke på et av jordene ved hytta, da.

Uansett – dette innlegget handler om bloggere som svetter – bloggere jeg inspireres av.

Først har vi Fotballfrua. Selv om jeg aldri kommer til å se ut som henne, så inspireres jeg likevel når jeg leser om treningsøktene. Inspireres vel litt når jeg leser om kostholdet, ser alle antrekkene og leser om bryllupet for noen år tilbake, må jeg jo innrømme…

Så har vi en blogg jeg ikke ante fantes før nå nylig, og en mer «naturlig» inspirasjon for mitt vedkommende, da Linelle er nærmere det jeg vil ende opp som om jeg trener like beinhardt. Hvorvidt det skjer er en annen sak… Inspirerende i hvert fall!

Videre har vi slankebloggen til Ida Jackson som, i motsetning til de to over, er en rein «gå ned i vekt»-blogg framfor en «trening og fitness»-blogg. Ida har noen flere kilo enn meg å bli kvitt, og går på med dødsforakt og gode tekster om hvordan dette oppleves. I likhet med meg har også Ida en angstdiagnose som kan gjøre treninga mer komplisert enn for folk flest – må si det er betryggende å vite at det er flere av oss der ute.

Og helt til slutt vil jeg ta med to websider som handler om trening og kosthold, mest fordi disse tilsynelatende er skrevet av folk som kan fagene, og som veit hva de driver med. Sidene inneholder en masse tips til hvordan begynne å trene, øvelser man kan gjøre, og hvordan opprettholde livsstilsendringa. Sidene er henholdsvis trening.no og bratrening.no.

Foruten disse er YouTube et flott sted å finne treningsvideoer i alle vanskelighetsgrader i alle tenkelige treningsformer.

Enjoy!

Å motivere seg selv til å få opp pulsen og kjenne på hjerteslaga når dette forbindes med angstanfall er … vanskelig, for å være helt ærlig.

Fordi jeg har panikkangst, har jeg også angst for å få angstanfall, ifølge en av terapautene mine – og det gir forsåvidt mening: Så fort jeg får opp pulsen, så fort jeg kjenner hjertet slå kraftigere enn ellers, så fort jeg blir anpusten, så fort jeg kjenner det knyte seg bak i halsen fordi lufta er lysegul av pollen og jeg er tørst, så fort jeg kjenner jeg blir svimmel av sola og varmen, da kommer angsten for fullt. Da bruker jeg plutselig alle krefter på å bremse angstanfallet heller enn å fokusere på å stramme de riktige musklene under trening.

Jeg har bitt angsten i meg og fullført mer enn én gang, men for hver gang det skjer, blir motivasjonen for å gjenta det hele mindre og mindre tilstedeværende. Misforstå meg rett – jeg vil bli i bedre form, og da må jeg trene – jeg veit jo det. Jeg skulle bare ønske treninga ikke skapte angst og enda mer kaos og utmattelse i etterkant.

Så, nå prøver jeg å finne smutthull i angsten, måter å overkomme den på – eksponeringsterapi, ville terapauten sagt, «stå i det – hold ut» – det er ekkelt, det er ubehagelig og det er skremmende som faen. Men jeg må jo bare bite det i meg, sant? Må jo bare fullføre? Selv om det betyr at jeg er ødelagt mentalt i 3-4 dager etterpå, bare fordi jeg tvang meg sjøl til å fullføre snaue 3 kilometer normal gange.

I prinsippet burde jeg trene et eller annet hver eneste dag, for å tvinge huet og kroppen til å samarbeide, og for å lære huet at kroppen ikke er i panikk, den er i «forbrenne kalorier»-modus. Jeg har hittil ikke greid det, ikke ennå. Greier 2-3 dager på rad, så er det bråstopp i huet mitt – det vil ikke – det fôrer meg med kaostanker om hvor lat og udugelig jeg er i stedet.

Og så er man i gang – evig runddans – evig ond sirkel. Og motivasjonen for å bryte ut av den lar vente på seg – nok en gang.

Vel, tja – jeg har vel egentlig ikke det. Har knapt nok et kosthold, for å si det sånn. Og så har jeg matallergier og andre allergier som kan forårsake kryssreaksjoner med matvarer, og Tilblivende Husbond har en haug matallergier og andre allergier med ditto kryssreaksjoner – og da blir det fort litt mer komplisert å spise det ernæringsfysiologene anbefaler så varmt.

Å endre matvaner tar tid, og hittil – når jeg har gjort spede forsøk på å endre litt på kostholdet til det bedre – har jeg stort sett bevega meg nærmere og nærmere den såkalte «Eat Clean»-metoden: Godt illustrert her. Og her har vi den O Store Guru på temaet.

Veldig enkelt fortalt er dette akkurat det vi har hørt i alle år – spis mer grønnsaker og frukt, spis mindre ferdigmat, kutt raffinert sukker og lag maten din sjøl så du veit hva du putter i gapet. Jeg nekter dog å kalle det en diett, for meg er det jo ikke det, men en liten fine-tuning av kostholdet som i utgangspunktet er tålelig greit.

Og så kommer den litt kjedelige delen – den delen som gjør detta med å opprettholde et sunt kosthold litt mer komplisert for mitt vedkommende. Matallergier og -intoleranser. Det er noe forbanna herk, og både Husbond og jeg har slikt. Vi har også andre festlige allergier, som for eksempel mot visse typer pollen, og detta kan skape kryssreaksjoner, slik at man plutselig en dag reagerer på en matvare man aldri har hatt trøbbel med før, eller siden. Hysterisk festlige greier.

Mine matallergier er ei kort liste: Nøtter. (Mandler går bra, men er forsiktig med dem siden kryssreaksjoner kan forekomme). Lista over matintoleranser er litt lenger: Torskefisk – altså all fisk som tilhører torskefamilien, eple i alle former, også eplesyre, og rabarbra. Videre er jeg forsiktig med skalldyr i alle varianter fordi jeg har reagert på enkelte typer skalldyr som barn, visstnok – og igjen – kryssreaksjoner er festlige greier.

Allergispesialisten jeg var hos for noen år tilbake forklarte det hele veldig enkelt:
Hvis det klør og/eller hovner opp = allergi
Hvis det gjør deg kvalm og uvel = intoleranse

Sistnevnte er særdeles festlig hos meg siden det trigger panikkanfall, så jeg styrer unna den o så sunne torsken jeg, altså. Styrer unna tran også – tar ingen sjanser. Jeg håper å etterhvert belyse hvordan matallergiene og intoleransene kan komplisere kostholdet, som for eksempel når jeg skal ut på eventyr for å finne en proteinbar eller en multivitamin jeg faktisk kan spise – æ’kke lett.

Ja – jeg er den personen som står og leser på absolutt alt i butikken. De putter ting jeg ikke tåler i fryktelig mye som liksom skal være «det sunnere alternativet». Jeg forbinder ikke akuttmottaket med sunnhet, altså, så jeg må finne omveier i kostholdet mitt.